Jeg var rundt sju år gammel da jeg så min første skilpadde. Det var på ferie i USA med min familie.
Central Park Zoo hadde en fin samling av reptiler, men for meg var det bare én som sto ut – den enorme galápagosskilpadden.
Den virket like stor som min tantes Volkswagen Boble, eldre enn noen levende menneske, og like langsom som klasseromsklokken en fredags ettermiddag. Jeg så dyrepasseren gi den en gulrot, og jeg ble umiddelbart forelsket.
Tanten min ville verken gi meg en galápagosskilpadde der og da eller til bursdagen min, av grunner som fortsatt gir mening i dag. Den gode nyheten er at selv om det fremdeles ikke er praktisk for meg å leve med en galápagosskilpadde, finnes det dusinvis av skilpaddearter – mange av dem relativt enkle å skaffe, holde, mate og ta vare på, selv gjennom de lange vintrene i kalde Norge, som mine må håndtere.
Da jeg begynte å vurdere å skaffe meg en skilpadde på alvor, gjorde jeg mye research, snakket med eksperter og leste alt jeg kunne finne om livet med skilpadder.
Nå deler jeg det jeg har lært – både gjennom studier og gjennom årene med egen erfaring – i håp om å hjelpe deg med å avgjøre to ting: For det første, om en skilpadde er riktig for deg. For det andre, hvilken type skilpadde som vil passe deg best (og motsatt).
Er en skilpadde som kjæledyr riktig for deg?

Det faktum at skilpadder har endret seg svært lite de siste flere hundre millioner år, er både gode og dårlige nyheter. Det er det som gjør dem til fascinerende dyr å leve sammen med og lære av, men også til krevende kjæledyr å ha hjemme.
Jeg tror de fleste vanskelige historier man hører om skilpadder i fangenskap, skyldes at folk tenker på disse små dinosaurene på samme måte som de tenker på hunder og katter – arter mennesker har levd med i flere tusen år.
Hvis du kan frigjøre deg fra den tankegangen og slutte å se på dem som langsomme, pansrede katter og hunder, kommer du nærmere å forstå skilpadder og til å kunne leve med én (eller flere) av disse fantastiske skapningene hele livet.

Veldig stor forskjell på skilpadde og andre kjæledyr
Når du tar skilpadder inn i livet ditt, er det viktigste å forstå forskjellen mellom dem og mennesker (og også katter og hunder) når det gjelder energi – både inn og ut. Kløften mellom vekselvarme og varmblodige dyr er årsaken til at så mange «tøffe som stridsvogner»-skilpadder ikke trives i folks hjem.
Skilpadder kan verken produsere eller kvitte seg med varme slik vi mennesker kan, og når kroppstemperaturen faller utenfor et visst område, stopper livsviktige prosesser som fordøyelse og immunforsvar å fungere.
Hvis du kan overvinne den begrensningen og skape et miljø hvor dette grunnleggende behovet er oppfylt, er skilpadder utrolig robuste. Når du justerer tankesettet ditt og forventningene dine, vil livet med skilpadder gi et fascinerende, underholdende og vakkert innblikk i en verden helt ulik den varmblodige – et glimt bak forhenget til dinosaurenes tidsalder, som kan gi deg en opplevelse du vil verdsette høyt.

Hvilken skilpadde?
Det finnes dusinvis av arter landskilpadder, men de fleste er uegnet som førstegangsskilpadde av én eller flere grunner: for vanskelige å ta vare på, for store, eller sjeldne/utrydningstruede/beskyttede.
Min anbefaling er å begynne med enten rødfotet skilpadde (en altetende, tropisk art fra Sør-Amerika) eller en av de planteetende artene fra Middelhavet, inkludert russiske, greske, hermann-, marginert- eller egyptiske skilpadder. For enkelhets skyld vil jeg her ta utgangspunkt i den russiske skilpadden, ettersom stellbehovene er like for alle de tempererte artene.
De tempererte artene går i dvale i naturen, men det er ikke nødvendig i fangenskap – jeg gjør det ikke med mine. Rødfotete går aldri i dvale. Det finnes flere arter som passer godt for nybegynnere, men vi holder oss til disse for oversiktens skyld.
Det å finne den rette skilpadden for deg

De vanligste og mest tilgjengelige artene etter min erfaring er russiske skilpadder og rødfotete. Husk at den innledende kostnaden bare er en brøkdel av de totale utgiftene du får gjennom skilpaddens levetid.
Enkelte dyrebutikker og selgere på reptilmesser har dessverre et dårlig rykte når det gjelder dyrehold og helse, så med mindre du møter et unntak, er det bedre å finne andre kilder. Seriøse oppdrettere og forhandlere rundt om i landet kan sende skilpadder til deg over natten, så du trenger ikke begrense deg til ditt lokalområde.
Et annet alternativ er nettgrupper og redningsorganisasjoner som omplasserer skilpadder. Dette innebærer alltid en viss risiko, men alle de fire russiske skilpaddene i min flokk (en «creep» er betegnelsen på en gruppe skilpadder) er reddede dyr som jeg fant på nettet.
Bør jeg velge en klekking?
Rødfoten jeg lever med, Darwin, kom til meg som klekking, og hun har økt vekten sin mer enn 40 ganger på de to første årene. Det har vært utrolig å se henne vokse fra en liten unge på størrelse med en aprikos til en ungdom stor som en kalkun. Ulempen ved å starte med en klekking er at de er langt mer sårbare, trenger høy luftfuktighet og er svært følsomme for temperaturvariasjoner.
Chili, den første greske skilpadden jeg reddet, kom fra en velmenende person som hadde holdt den under elendige forhold i 20 år: for lite bur, feil mat, utilstrekkelig varme og lys. Heldigvis var Chili voksen da han havnet der, noe som gjorde ham mer robust og i stand til å overleve under disse forholdene.
Etter at han flyttet inn hos meg, har han blitt mye mer aktiv og ser langt bedre ut. Du må selv avgjøre om det er verdt den ekstra risikoen og utfordringen å oppfostre en klekking, eller om det er bedre å skaffe seg en voksen skilpadde.
Størrelse på skilpaddens innhegning

Spørsmålet om innhegning er krevende. Større er nesten alltid bedre, men innendørs plass er ofte en begrensning, spesielt i områder med lange, kalde vintre som her i New Hampshire.
Klekkinger klarer seg med mye mindre i starten, så et stort akvarium eller en plastbeholder holder det første året eller to. Når skilpadden er forbi klekkingsstadiet, trenger den imidlertid langt mer plass for å forbli sunn – gjerne 1–2,5 kvadratmeter.
Her er noen av løsningene jeg har brukt for mine egne skilpadder:
- Jeg fant et brukt akvarium i pleksiglass på 75 x 240 cm på Finn (1000 norske kroner).
- Jeg bygde et bord på 90 x 120 cm av PVC-plater til Chili, som fungerer fint (1000 norske kroner).
- Jeg kjøpte en 300-gallon Rubbermaid vanntank fra en lokal bonde, og der bor mine tre russiske hunner sammen.
- Jeg kjøpte et 180 x 90 cm Vision-reptilbur fra en lokal person som ikke lenger ville holde slanger.
Disse innhegningene dekker behovene til min flokk, men når været blir varmere, får skilpaddene mine også komme ut i store luftegårder laget av planker fra et nærliggende varehus (rundt 500 norske kroner).
Stell av skilpadden din

Grunnleggende stell av skilpadder handler om varme, fuktighet, UVB-lys og mat. Hvis du kjenner til forholdene skilpadden din trives under og kan opprettholde dem jevnlig, vil den blomstre.
Hver skilpadde har et temperaturspenn hvor den fungerer best. For min rødfot holder jeg hele innhegningen på rundt 30 °C, med naturlige variasjoner mellom dag og natt.
For de russiske skilpaddene har jeg en solplass som når 38 °C på dagtid, og sørger for at den kjølige siden aldri faller under 18 °C. Varmen regulerer jeg med keramiske varmelamper koblet til termostater, og jeg måler temperaturen flere ganger daglig på ulike steder i innhegningen for å sikre optimale forhold.
Høy luftfuktighet (70 prosent eller mer) er spesielt viktig for alle klekkinger det første leveåret, og senere først og fremst for rødfotene. Den beste måten å sikre høy fuktighet på er å kunne lukke innhegningen slik at fuktigheten blir værende.
Underlaget kan også bidra: Jeg bruker et 10 cm tykt lag av sypressflis og kokosnøttfiber som jeg fukter med varmt vann ukentlig. Store og grunne vannskåler bidrar både til luftfuktighet og drikkevann – jeg bruker plastskåler på 23–30 cm. For klekkinger gir jeg i tillegg daglige bad i varmt vann.
Lys i innhegningen har tre funksjoner: varme, UVB og regulering av døgnrytme. I rødfotens innhegning bruker jeg et fluorescerende UVB-lys på en 12:12-timer, siden hun ikke trenger å sole seg.
For de russiske bruker jeg både fluorescerende UVB og kvikksølvdamp-pærer som gir både varme og UVB. De ligger ofte strukket ut under disse lampene, igjen på en 12:12-timer. Timere er ikke absolutt nødvendige, men en billig måte å sikre konsistens, også når du selv er borte.
Kostholdet varierer mye mellom rødfot og russisk skilpadde, men grønne blader er en viktig del for begge.
Rødfoten får de samme grønnsakene og fôret, men også frukt (papaya, mango eller kiwi) én til to ganger i uken og animalsk protein én gang i uken (jeg bruker rå hundemat med 95 % kjøtt, organer og bein, resten frukt og grønnsaker). Om sommeren spiser alle mine skilpadder mye løvetann.
For å sikre et balansert kosthold drysser jeg litt tørket plantemel over maten hver dag, i stedet for ferdige tilskudd. Jeg bruker økologisk opuntiamel, tørkede hibiskusblomster og wakame-tang, bestilt på nettet.
Når du først har etablert et godt oppsett og en rutine, blir stell av skilpadder langt enklere enn det kan virke i starten.
Skilpadder krever livslang omsorg – og kan overleve deg

Det viktigste rådet om akutt skilpaddestell er å ha en reptilkyndig veterinær klar på forhånd. Når skilpadden har bodd hos deg en stund og får riktig stell, er det sjelden noe går galt.
De mest risikofylte periodene er når skilpadden akkurat har kommet, eller når noe avbryter det stabile oppsettet. Da er det beste å gjenopprette riktige forhold, gjerne øke temperaturen med et par grader og gi ekstra bad i varmt vann.
Dersom skilpadden gradvis mister vekt, vil veterinæren undersøke avføringen og ofte gi ormekur. Hvis pusten blir pipende, eller øyne og nese renner, kan det være en luftveisinfeksjon som krever antibiotika. Jeg har alltid et lite førstehjelpssett tilgjengelig med jod, Q-tips og antibakterielt middel til sår. Jeg har også hatt suksess med å bruke soppkrem mot flekker av skall-sopp, som kan oppstå ved for fuktig underlag.
En gang i måneden – vanligvis første mandag – bader, veier og måler jeg alle skilpaddene, og vurderer vekt, lengde, aktivitet, appetitt, pust, skall, nebb, klør og øyne. Jevnlige helsesjekker gjør det lettere å fange opp små problemer før de blir alvorlige.
I motsetning til gullfisk, eller til og med hunder og katter, kan skilpadder leve svært lenge. Med mindre du er svært ung eller skilpadden svært gammel, er det en reell sjanse for at den overlever deg. Derfor bør du ha en plan. Etter å ha hatt skilpadden i et år, bør du snakke med venner og familie om hvem som kan tenke seg å ta over. Sett gjerne av penger for å gjøre det enklere for den som overtar ansvaret.
Er det verdt å skaffe seg skilpadde som kjæledyr?
Skilpadder er fantastiske små dinosaurer – vakre, interessante og robuste, og enkle å ta vare på når du først har kunnskapen.
Det å se dem sitte i hjørnet av kontoret mitt føles alltid som en reise millioner av år tilbake i tid.
Jeg har elsket å følge den rødfotede klekkingen min, Darwin, vokse opp – og å se Chili, den russiske, komme seg etter tiår med feil stell.
Når du først har fått på plass det grunnleggende for arten du velger, er skilpadder blant de mest unike, fascinerende og langlivede dyrene du kan dele livet ditt med.
Ofte stilte spørsmål om å ha skilpadde som kjæledyr
Hvilken type skilpadde passer for meg – land, vann eller semi-akvatisk – og hva betyr valget for plass, tid og kostnader på lang sikt?
Valget avgjør nesten alt: størrelse på innhegning/akvarium, strømforbruk (varme/UVB/filtrering), fôr, lukt/støy og hvor mye tid du må bruke hver uke.
Landskilpadder (tortoises) er primært planteetere og trenger store, tørre innhegninger med varme- og UVB-soner og rikt underlag. Selv små arter krever ofte flere kvadratmeter gulvplass inne, og mange har det best med sommersesong ute i sikret luftegård. De lever lenge (30–70+ år) og tåler lite fukt i kalde omgivelser.
Akvatiske skilpadder (turtles/terrappiner) trenger mye vann, kraftig filtrering og en tørr solplass (basking) med varme og UVB. Voksne individer ender ofte med 300–500 liter vann eller mer for god svømmeplass, pluss en landplattform. Filtre bør sirkulere 4–6 ganger tankvolumet per time.
Semi-akvatiske arter (f.eks. mykere vannskilpadder) ligger mellom: vannandel + landdel, varierende fukt/temperaturkrav og gjerne komplekst fôrregime.
Husk at enkelte populære arter er forbudt eller regulert som fremmede/invasive i ulike land og regioner. Sjekk alltid lokale regler, krav til merking/registrering og velferdsstandarder før du kjøper. Vurder også tilgang til eksotisk veterinær i rimelig avstand. Realistisk totalbilde: høy innkjøpskostnad til habitatet, jevne strøm- og filterutgifter, tid til vedlikehold – og et ansvar som kan vare i flere tiår.
Hvordan setter jeg opp et habitat som faktisk fungerer år etter år – med riktige temperaturer, UVB, fukt/vann og ernæring?
Tenk «miljøgradienter» og «stabile systemer» fremfor enkeltkomponenter.
Varme og lys: Én tydelig solplass (basking) og en kjøligere sone gir dyret valg. Landskilpadder trenger ofte 32–38 °C på baskingspot og 22–28 °C ellers (artsavhengig). Akvatiske trenger 30–34 °C på solplattformen, mens vannet gjerne holdes 22–27 °C. UVB-rør (5–10 %) plasseres slik at skilpadden får UVB uten glass/plast imellom, og byttes etter produsentens anbefaling (typisk hver 6.–12. mnd). Fotoperiode ca. 10–12 timer.
Underlag og fukt: Landskilpadder trives med dyp, gravbar miks (f.eks. jord/kokosfiber/sand i artsriktig forhold) og skjul. Fuktstyring må matche art – for tørre arter er langvarig fukt en sykdomsrisiko, mens tropiske arter krever høyere luftfuktighet uten stillestående, kald luft. God ventilasjon er undervurdert.
Vann og filtrering: Akvatiske/semiåkvatiske trenger kraftige utvendige filtre (kanister) og regelmessige vannbytter (ofte 25–50 % ukentlig, avhengig av belastning). Overdimensjonér filter og unngå overforing – begge er nøkkelen til klart vann og stabil biologi. Sørg for enkel, trygg adkomst til solplassen.
Ernæring: Landskilpadder: hovedsakelig fiberrike bladgrønnsaker og ugras (lavt sukker/protein), minimalt med frukt, variert grønt gjennom året. Akvatiske: kombinasjon av kvalitetsfôr-pellets, mørke bladgrønnsaker, og artsriktige proteinkilder (insekter/krepsdyr/fisk i moderasjon; ofte mer protein til unger, mindre til voksne). Unngå «fet junk» og ensidig kost. Tilby sepiaskall/kalsiumkilde; støv kalsium etter behov. Vitamin D3-tilskudd vurderes hvis dyret ikke får nok naturlig UVB.
Struktur og berikelse: Skjul, trygg sone, variert terreng/kvister/stein (lands) eller røtter/ramper (akvatiske) forebygger stress og stereotypier. Stabil rutine (lys, fôring, rengjøring) gir forutsigbarhet.
Lag en serviceplan: ukentlig sjekk av temperaturer/UVB-avstand, vannkvalitet og avføring; månedlig filterservice; halvårlig gjennomgang av pærer/rør/sensorer.
Hva går oftest galt – og hvordan forebygger jeg metabolske beinsykdommer, skjellproblemer, luftveisinfeksjoner og salmonella-risiko i hjemmet?
De vanligste problemene skyldes mismatch mellom miljø/ernæring og artens fysiologi.
Metabolsk beinsykdom (MBD) og «pyramiding» av skall: Oppstår ved UVB-mangel, feil kalsium/fosfor-balanse, for mye protein/rask vekst og/eller feil fukt. Tiltak: pålitelig UVB-kilde i riktig avstand, artsriktig kost med jevn kalsiumtilførsel, langsom, stabil vekst, korrekt fukt/ventilasjon og jevn varme (ikke «kaldt og fuktig»).
Skjellråte og hudproblemer: Vanlig hos akvatiske ved dårlig vannkvalitet, skitne solplasser eller sår som infiseres. Tiltak: kraftig filtrering, hyppige vannbytter, fullstendig tørk på baskingplattformen (varm, tørr og ren), rask sårbehandling og karantene ved mistanke om infeksjon.
Luftveisinfeksjoner: Utløses ofte av lave nattetemperaturer, trekk, feil fukt og stress. Tegn kan være åpen munn-pusting, piping, skjev flyting (akvatiske), nedsatt appetitt. Tiltak: stabil temperaturgradient, riktig fukt for arten, redusere stress og tidlig veterinærvurdering.
Over- og underernæring: Landskilpadder fôres ofte for næringsrikt og «vått» (frukt/salat), akvatiske får for mye protein. Bruk vekstkurver og kroppskondisjon som styringsverktøy, ikke magefølelse.
Parasitter og smitte: Karantene av nye dyr i egen innhegning 60–90 dager med avføringskontroll hos veterinær. Rengjør utstyr separat mellom karantene og hovedhabitat.
Salmonella: Skilpadder kan bære salmonella uten symptomer. Håndhygiene er obligatorisk etter håndtering og rengjøring. Ikke la skilpadder gå fritt på kjøkken/barnas spiseområde. Rengjør utstyr i egen vask (ikke kjøkkenkum), og informer alle i husstanden om rutinene. Hushold med små barn, eldre eller immunsvekkede bør vurdere risiko nøye og rådføre seg med helsepersonell.
Når kontakte veterinær? Ved nedsatt appetitt >48 timer, vekttap, slapphet, pustevansker, skjev flyting, misfarging av skall/hud, sår som ikke gror, vedvarende løs avføring eller sterke luktforandringer fra vann/habitat. Finn en veterinær med reptilekspertise før du skaffer dyret.
Til slutt: Kjøp aldri villfangede skilpadder, og slipp aldri ut et kjæledyr i naturen. Vurder omplassering/adopsjon der det finnes, og vær sikker på at du kan forplikte deg i mange år. En artsriktig plan, stabile rutiner og nøktern artsvalg gir en frisk skilpadde og et forutsigbart liv for både dyr og eier.
